Erik Hillestad:

Kan kristendommens tro på en ny himmel og en ny jord være med på å skape en likegyldighet i forhold til den jorda som nå er vårt hjem? Kan de apokalyptiske trekkene vi ser rundt oss i denne tid bekrefte Bibelens tale om «de siste tider» slik at vi nærmest ønsker klima-ødeleggelsenes konsekvenser velkommen som en del av Guds plan? Dette tematiseres noe i messens siste del.

Et vesentlig moment ved «Messe for en såret jord» er menneskets flukt fra døden. Teknologi, medisin, selvoppholdelsesdrift og vår angst for separasjon og ensomhet arbeider uopphørlig for å forlenge livet så mye som mulig og etablere en tilværelse der vi holder døden på avstand. Men jordas armer trekker oss til seg. En gang skal hun fortære oss. Dette gir grunnlag for en konflikt mellom mennesket og jorda. Denne konflikten driver oss inn i destruksjon og likegyldighet med jordas tilstand, og her har messens drama sitt utgangspunkt.

Rolf Erik Hanisch:

Det er gått 30 år siden Rio-konferansen. 40 år siden FN opprettet Brundtland-kommisjonen – og fra rapporten kom i -87 har «alle» snakket om en «bærekraftig» fremtid. Vi har levd med disse utfordringene lenge og nye ord er kommet til: «Klimasorg» og «klimafornektelse» er to av dem. De mer enn antyder at det som skjer med moder Jord går ut over menneskets sjelelige sunnhet, i takt med Jordens og naturens. Hva kan kunsten og troen bety for å gi håp og mot til å handle – og bevare oss fra å tape vår sjel?

Rolf Erik Hanisch er sokneprest i Randesund i Kristiansand, og kan representere» det vanlige kirkelivet på Sørlandet» i denne samtalen. Han og konen Hilde Gunn Sletten og «Forum for menighet og klima i Kristiansand», var med å gjennomføre en klimakonferanse i 2022 i Søm kirke. De laget også klimaseminar i Søm (2019) og har tidligere bidratt i klimafestival og klimaskole på Slemmestad i Røyken. De har prøvd å løfte kirkens stemme i denne samtalen i lokalsamfunnet/byen og bidratt til å bygge nettverket av mennesker og organisasjoner som engasjerer seg i disse spørsmålene.

Ketil Bjørnstad om verket:

Ideen til Messe for en såret jord kom fra pastor og senere biskop Halvor Nordhaug hvor han, Erik og jeg var på «pilgrimstur» til St. Paul Katedralen i London i april 1990, etter at mitt KKV-album The Shadow, med tekster av dikterpresten John Donne (No man is an island …) og med Randi Stene (nåværende operasjef i Oslo) på vokal (og et topplag av musikere: Frode Alnæs, Jon Christensen, Arild Andersen). Albumet fikk stor oppmerksomhet, også internasjonalt, og Erik, Halvor og jeg sonderte mulighetene for en live-konsert i St. Paul, der John Donnes gravmonument fortsatt står, med flammemerker etter bybrannen i 1666. Konserten ble dessverre ikke noe av, men på en middag i Covent Garden tirsdag 24. april, lente Halvor seg over bordet og stirret på både Erik og meg. Dette var i de årene det var tre svært milde vintre i Oslo på rad. Ikke noe snø, stor uro over klimaendringene, og Rio-konferansen i 1992 nærmet seg. «Dere bør skrive en messe for en såret jord,» sa Halvor alvorlig.

Jeg tilhører en generasjon som trodde på forpliktelser. Stiftelsen av Fremtiden i våre hender var en nesten direkte inspirasjon til at jeg flyttet til Vestre Sandøya i 1975, fortsatt bare 22 år gammel. Der levde jeg med utedo og grønnsakhage i 16 år. Vi fant ut hvor lite vi trengte å tjene for allikevel å overleve. Altså det motsatte av vekstsamfunnets tankegang. Årsintekten, fant vi ut, var 30.000 kroner den gangen.

Vi deltok på festivaler og mønstringer. Jeg var selv i Alta. Men samtidig: Det var sur nedbør over Sørlandet. Ozonlaget hadde sprekker. Det lå tykk tåke over Brevik-området. Det var smog i London. Man kunne ikke se himmelen i Sørfjorden i Hardanger før man kom til Lofthus, og vel så det. Hva var det som skjedde da alt dette forsvant? Uansett tilhører jeg den generasjonen som ikke lenger tror på vekstsamfunnet. Jeg siterer ofte nobelprisvinner Trygve Håvelmo som sa at «fortsatt vekst i rike land er en forferdelig tanke». Det er det ikke mange norske partier som er enig i. Ikke engang MDG.

Verket er skrevet allerede i 1992, men er enda mer aktuelt i dag.

For mer informasjon om og billetter til hovedarrangementet, Messe for en såret jord i Grimstad kirke, klikk her: Messe for en såret jord